Endelig er Armani blitt 3 år (vel egentlig ikke før mai08 da...). Har nå startet arbeidet med tilvenning av rytter. Det har så langt gått kjempebra! For en snill og fornuftig hest jeg har!
Dag 1 - longering med sal og innspenning (det var æsj, - følte seg jo så innestengt!!! Har aldri sett han springe så rart noen gang! Hehe...! Ble bedre etterhvert, - heldigvis! Lå over ryggen hans noen ganger. Han er en fornuftig hest som aksepterer det som blir gjort med han selv om han er veldig usikker på hva som skjer. Armani sov hele ettermiddagen... Dette var mye til hodet hans! Det var bare å møkke rundt han mens han hvilte... Sløv hest, eller?!?
Dag 2 - Startet der vi stoppet i går; med å ligge over ryggen hans. Lå der mens han ble leid rundt en gang i ridehuset. Det var voldsomt til bevegelse i skritt!!! Men så har han jo også godt overtramp i skritt, og det kjentes! Han var like sliten på ettermiddagen... Ikke mange hester på bruket her som ligger og sløver mens det blir møkket rundt han! Måtte gi han beskjed om å ha seg opp, for å få møkket ferdig på midten.
Dag 3 - Startet med å ligge over ryggen hans. Satte meg så på han mens jeg lå framoverbøyd over manken (satt ikke tungt ned i salen). Skrittet en halv runde slik før jeg reiste meg helt opp. Skrittet en halv runde til med meg oppreist (men ikke ned i salen). Så flink en hest! Han var smal å sitte på! Men nå har jeg sittet på min egen unghest for aller første gang! Og det er kun jeg som har sittet på den ryggen der! Hehe! Kjennes tydelig at han er en unghest; Lite balansert og noe vinglete. Så her må jeg være kjempeforsiktig så jeg ikke forstyrrer han/starter noen spenninger i kroppen hans!
4 dager opphold. Da var det godt å bare være unghest igjen og leke med kompisene, spise og sove. Ja, og så spekulere over hva som hadde skjedd nå! Han har faktisk lært mer på disse tre dagene enn han til nå har gjort i hele sitt liv! (Ja, sånn sett i fra en rytters perspektiv da...)
Her er Uffe Korshøygård, Armanis farfar. Sånn skal vi bli tilslutt! Uffe's største bragd er vel kanskje 4.plass i OL i Atlanta.
Dag 4 - startet der vi sluttet sist; Lå litt over ryggen hans først før jeg satte meg på han og reiste meg forsiktig opp. Vi skrittet en hel runde i ridehuset. Brukte tøyler denne gangen for å starte med å lede han. Start og stopp på kommando (lyd og med sjenkler). Til at han er så ung, klarer han å bære meg godt. Bra det!
Dag 5 - På ryggen med en gang. Skritte frem på kommando (lyd og sjenkler). Bruke tøylene forsiktig men bestemt. Kommando for trav. Yes, første gangen vi travet! For en vinglete hest... Hehe! Her må det et års arbeid til for å få fram mer muskler og stabilitet! (Det gjaldt vel egentlig oss begge to...)
Dag 6 - I lonsjen i skritt og i trav. I dag med halsring, slik at jeg får til å holde meg fast/balansere meg på han når han traver. Skal jo ikke ned på ryggen hans i trav, kun stå i lett sits. Litt av ei mageøvelse! Viktig nå at han får ei positiv opplevelse med meg på ryggen! Bruke tøylene til å få han ut på ei stor volte. Start og stopp, denne gangen fram ved hjelp av sjenklene uten lydkommando. Er så fornøyd med at jeg har slik en fornuftig og snill hest!
4 dager opphold. Vel egentlig ble det lenger, dette fordi jeg ble operert og måtte ha litt over ei ukes fri fra riding...
August 2006 ble han første gang vist på utstilling; Norsk varmblods utstilling på Øysand. Jeg tok han med dit både for å få vist han for dommer, og i tillegg for å gi han litt erfaring med det å være borte fram heimen og møte nye plasser/hester. For en herlig hest jeg har! Det å dra på tur med han var bare positivt! Han oppførte seg eksemplarisk alt fra henger, i boksen, under selve utstillinga, osv. Dette er så deilig når det både er unghest og hingst en skal håndtere!