Piaffs Armani

PIAFFS ARMANI

Armani kom til Steinkjer januar 2006. Kjøpte han ved juletider høsten 2005. En liten søt "tassi" med et nydelig hode. Hadde ingen erfaring med unghest, men ønsket om en var større enn fornuften. Ikke lei meg for det i dag! Drømmen var egentlig en araber, men etter å ha blitt overtalt om hvor mye mer fornuftig det var med en varmblods ridehest til den bruken jeg hadde tenkt, endte jeg opp med en dansk oldenburger. Stødige hester!

Her er Armani sammen med mamma'n sin høsten 2005.

Første vinteren i Nord-Trøndelag var en tøff vinter for Armani. Oppdaget etter en måned at han var full av lus (noe som heldigvis var lett å bli kvitt). Videre fikk han hovbyll i høyre bakfot. Hovbyllen gikk opp gjennom hele hovveggen og ut kronranden. Det var en tid med mye teiping av bakfot (i det gjørmeværet som det da var!). Det postitive var nå da at han lærte å måtte stå i ro/løfte ben mens jeg tok meg tid til å lage bandasje... Vi ble god på det vi to'an. I tillegg var han mye snørrete vinteren gjennom. Men da sommeren kom! Da ble alt så mye bedre!

Et herlig liv som åringshingst med 3 andre åringshingstekompiser ute på beite! Finnes vel ikke bedre liv enn det? Ja, bortsett fra å kunne fått snuse på noen hopper da...

August 2006 ble han første gang vist på utstilling; Norsk varmblods utstilling på Øysand. Jeg tok han med dit både for å få vist han for dommer, og i tillegg for å gi han litt erfaring med det å være borte fram heimen og møte nye plasser/hester. For en herlig hest jeg har! Det å dra på tur med han var bare positivt! Han oppførte seg eksemplarisk alt fra henger, i boksen, under selve utstillinga, osv. Dette er så deilig når det både er unghest og hingst en skal håndtere!

Vi fikk sløyfe og fine kommentarer på eksteriør/gangarter. Hu mor var strålende fornøyd!

Vinteren 2006/2007 sulla vi oss gjennom. Formen mye bedre, ingen forkjølelser. Lite som egentlig skjedde. Armani gikk no og var unghest og gjorde det som unghester skal gjøre; minst mulig på mest mulig tid... Leik og morro, mat og søvn.

Så ble det ny beitesesong og forberedelser til ny utstilling august 2007. Øysand denne gangen også, men nå som 2-årshingst. Kroppen hadde vokst seg til ca 160 i mankehøyde. Gutten holder på å bli stor! Vi fikk samme gode erfaringa denne gangen også! Og mange fine kommentarer fra andre oppstallører om hvor trivelig og rolig hingst jeg hadde med meg! Sånt varmer og gjør meg stolt!

Her har dere Landtino og Armani i full lek på Øysand august 2006.